Årets viktigste kamp

Borte mot Strømmen

På bortekamp er det alltid en stor tilfredsstillelse å registrere at våre egne supportere er både tallmessig og lydmessig overlegne. Og vi veit at gutta på banen setter enorm pris på det, de har gjentatte ganger sagt at det gir dem ekstra inspirasjon, ekstra ork, et ekstra gir.

På Strømmen sist helg var det omkring 400 mjøndølinger som tok turen. Sånt gjør meg stolt.  Tribunekampen bar like mye preg av overkjørsel som et vogntog i møte med en liten elbil, som en pitbull mot en chihuaua, en kongeørn mot en undulatunge – altså egentlig ingen kamp i det hele tatt. I praksis en walkover. Men de brune på tribunen tok oppgaven seriøst, kjørte på med flagg, skjerf og sang gjennom 90 minutter og vant tusenogto-null. På det nye kunstgresset på Strømmen var det jevnere. Våre gutter styrte mye, men fikk aldri smelt den forbanna kula i gållen. Hovedpoenget med fotballkamper og bud nummer én for å vinne? Score flere enn motstanderen. Det blei uavgjort. Igjen, akkurat som i hjemmekampen mot Strømmen i april. I nok en viktig kamp.

Mjøndalen har hatt en lei tendens til å spille uavgjort denne sesongen, også i kamper vi dominerer. Ingen i Obos har flere uavgjort. Mjøndalen er det eneste laget som ikke har tapt hjemme, men vi har bare vunnet seks av de 12 hjemmekampene. Det er en årsak til at vi ikke ligger høyere på tabellen. Eller, det vil si, den egentlige årsaken er at vi ikke scorer nok. Pelle er vår toppscorer i år, men foreløpig helt nede på 25. plass på toppscorerlista i Obos-ligaen.

Apropos viktige kamper: Mange vil kanskje si Sandefjord hjemme (uavgjort, 2-2) var sesongens viktigste kamp. Eller Hødd borte (tap, 2-1), for da kunne vi knappe innpå dem over oss på tabellen. Det er feil. Sesongens viktigste kamp er alltid den neste.

Årets viktigste kamp spilles søndag. Da kommer Ranheim på besøk. Trønderne har gjort som de pleier: De begynte sesongen bra, men fortsatte elendig. Før hjemmeseieren over Levanger sist helg, hadde Ranheim fem strake tap. Da passer det på alle måter bra at Mjøndalen tradisjonelt er gode på høsten. Det lukter veldig hjemmeseier, dette her.

Men det nytter ikke å si år ut og år inn at Mjøndalen er gode på høsten, uten at tradisjonen holdes i hevd. Vi på tribunen skal hjelpe gutta på banen til nok en gang å vise at det stemmer. Vi trenger at Mjøndalen styrker posisjonen som høstlag nå. Jeg orker ikke tanke på å se nok en gul firkant (uavgjort) på tabellen på altomfotball.no. Jeg vil kaste meg rundt halsen på folk jeg knapt kjenner og juble meg hes på stadion. Deretter skal jeg skynde meg hjem og se scoringer og høre jubelbrøl i reprise på tv med volumet på fullt.

Nå skal vi endelig karre oss opp på kvalikplass på tabellen. I samme slengen skal Pelle klatre på toppscorerlista, og du skal ta med naboer og familie til stadion og heve det gjennomsnittlige tilskuerantallet enda nærmere to tusen. Kanskje til og med veive litt med flagget eller skjerfet over huet og synge med.

Kampen mot Ranheim på søndag er årets viktigste. Faktisk. Og hvis alt går som vi ønsker oss, DA kan det bli mange viktige kamper utover høsten, da!

Vi jubles på stadion! Brun seier!

primi sui motori con e-max